- Mange av oss, enten vi er foreldre, naboer, venner eller kanskje vi jobber med barn og unge, kommer i løpet av livet opp i situasjoner der vi ser eller hører noe som får oss til å kjenne bekymring for et barn eller en ungdom i nærmiljøet.
Kanskje har vi registrert slikt som at barnet/ungdommen
- strever litt med lesing og skriving
- mistrives på skolen eller i barnehagen
- sliter med å få venner
- vegrer seg for å spise
- gjør seg dårlig forstått
- har et spesielt usunt kosthold
- mobber eller plager andre
- mangler noen ferdigheter som en normalt kan forvente i en gitt alder (f.eks. svømme, sykle, kle seg)
Eller kanskje vi ser og opplever signaler fra foreldrene som gjør oss urolige for evnen deres til å være foreldre? Det kan være at de:
- i stor grad lar andre hente og levere i barnehagen
- ikke overholder avtaler
- ofte lukter alkohol
- virker likegyldige til egen fremtoning
- oppleves som spesielt usikre, irritable eller sårbare
Du er første skritt på vegen mot en løsning
Som du ser, kan signalene som gjør oss urolige være høyst ulike, vage, diffuse og vanskelige å tyde. Da er det lett å kjenne på egen usikkerhet: Har jeg observert rett? Kan jeg risikere å lage «en sak» ut av en bagatell? Bør jeg dele uroen min med andre?
Svaret på det siste spørsmålet er JA.
Som medmennesker skal vi bry oss og ta tak i denne bekymringen, og de av oss som er kommunalt ansatte plikter dessuten å gjøre det. Vi skal ikke avvente eller sette vår lit til at andre fanger opp de samme signalene som oss. Kanskje er det bare nettopp du som ser barnet/ungdommen.
Gode hjelpemidler
BTI-veilederen inneholder både en oppskrift på hvordan vi skal gå fram for å avklare om det er grunnlag for bekymringen vi kjenner, samt en rekke konkrete verktøy. Både fremgangsmåten og de tilhørende verktøyene er primært tiltenkt bruk i kommunale tjenester, men også privatpersoner kan ha nytte av dem. For eksempel kan Observasjonsskjema for barn og unge , Signal på manglende trivsel , Skala for uro: barn og unge og Skala for uro: foreldre hjelpe deg med å sette ord på og definere bekymringen du opplever.
NB! Dersom vi har mistanke om vold eller overgrep, skal vi kontakte barnevernstjenesten direkte!
Barn og unge som pårørende
Barn og unge regnes som pårørende når de er/har:
- Foreldre/søsken som er syke som følge av psykisk/fysisk sykdom, skade eller rusmiddelmisbruk
- Etterlatte
- Nærstående til noen i fengsel
- Vitne til vold og/eller overgrep
- Lever i lavinntekts-husholdning
- Lever i familier med sosiale utfordringer som for eksempel samlivsbrudd
Barn som pårørende tolkes vidt og uavhengig av formalisert omsorg. Både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn omfattes.
Tysvær kommune har et ansvar for å ivareta deg som er barn og pårørende. Helsepersonell den syke møter skal være oppmerksom på hvilket behov barnet har. Du kan lese mer om barn og unge som pårørende her: Barn og unge som pårørende – Tysvær kommune
Sammen med lokalt politi har kommunen utarbeidet en veileder som gir kunnskap om hvordan en kan forebygge, oppdage, møte og følge opp voldelig ekstremisme. Den er særlig tiltenkt ansatte i offentlige tjenester, private og offentlige arbeidsgivere, samt ledere i frivillige lag og organisasjoner. Men, den er også relevant for innbyggerne ellers.
I veilederen finner en informasjon om begreper, handlingsplaner og kontaktpersoner.
Aktuelle nettsider:
Vold eller seksuelle overgrep i barndommen kan gi alvorlige konsekvenser for den som blir utsatt. Meld fra hvis du er bekymret. Det kan være viktig for barnet eller ungdommen det gjelder.
Er du bekymret?
Er du bekymret for at et barn blir utsatt for vold eller overgrep, men er usikker? Da kan du ta kontakt med barneverntjeneste i vår kommune. Barnevern – Tysvær kommune
Du kan drøfte saken anonymt. Barnevernstjenesten gir deg råd om hvordan du bør gå frem, og om du bør melde saken videre eller ikke.
Handlingsrutinen ved mistanke om vold og seksuelle overgrep mot barn.
Tysvær kommune har utarbeidet en egen rutine ved mistanke om vold og seksuelle overgrep mot barn. Den kan du lese ved å trykke her.
Det finnes også andre du kan ta kontakt med for å få råd når du er bekymret for et barn:
- Er du bekymret for at et barn er utsatt for æresrelatert vold, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller ufrivillig utenlandsopphold? Les mer om hva du kan gjøre.
- Statens barnehus tilbyr råd og veiledning ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn, både til privatpersoner og offentlige instanser.
- Alarmtelefonen for barn og unge gir råd ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn, og hjelper deg med å komme i kontakt med politi eller legevakt hvis det er behov for det.
- Telefon: 116 111
- Fra utlandet: 00 47 95 41 17 55
- Sms: 41 71 61 11
- Politiet: Hvis mistanken din styrkes, bør du ta kontakt med politiet på direktenummer 02800 eller nødnummer 112.